UNESCO-pris til Dawit Isaak


Dawit Isaak tildeles UNESCOs Guillermo Cano World Press Freedom Prize 2017 i Jakarta i Indonesia den 3. mai.

Dawit Isaak i Asmara, september 1999. Foto: Karl Hoff.

Norske Dramatikeres Forbund har bidratt med moralsk som økonomisk støtte til flere eritreiske dramatikere – Solidaritetsstipend – og med støtte til samarbeidsprosjekter og forsøk på opprettelse av et eritreisk dramatikerforbund. Dette skjedde mellom 1992 og frem til de politiske forholdene i Eritrea i 2000-2001 gjorde det umulig for oss å videreføre samarbeidet med våre eritreiske kolleger. Dawit Isaak inntok en ledende rolle i dette samarbeidet. Han arbeidet den gang som dramatiker, forfatter og journalist. Han var en av personene bak opprettelsen av avisen SETIT, som høsten 2001 trykket G-15 Gruppens krav til reformer, rettet mot den eritreiske regjeringens politikk. Dette medførte at avisen ble forbudt, og til at de 15 reformistene samt en stor gruppe journalister, deriblant Dawit Isaak, ble fengslet i september 2001.

Dawit Isaak har svensk statsborgerskap. I 1985 flyktet han fra det krigsherjede hjemlandet til Sverige og havnet i flyktningmottaket i Markaryd. Han fikk etter hvert jobb som rengjører og bodde i Lerum utenfor Göteborg mellom 1985 – 1992. I løpet av disse årene var han aktiv i den eritreiske diasporaen sammen med bl.a. Yonas Mann, som i dag er Eritreas chargé d’affaires i Sverige. Alle som var med i dette arbeidet den gang bar på en drøm om et fritt og demokratisk Eritrea. (Om Dawit)

Dawit fikk sitt svenske statsborgerskap i 1992. Året etter ble Eritrea erklært et selvstendig land, etter 30 års frigjøringskrig mot Etiopia. Dawit reiste tilbake til hovedstaden Asmara, oppholdt seg der i en lengre periode, giftet seg og ble far året etter. Sammen med andre journaliser startet han avisen Setit, som ble Eritreas første uavhengige avis.

I løpet av 2001 rettet en gruppe politikere og tidligere ministre kritikk mot president Isaias Afewerkis styre i Eritrea. Gruppen ble senere kalt G-15 gruppen. I en rekke åpne brev krevde de at de lenge lovede frie valgene måtte avholdes, og at den foreslåtte grunnloven måtte innføres. Dawit Isaak skrev om dette i Setit. Hans motto var «Har du mulighet til å skrive så gjør det.»  For Dawit var det viktig å formidle alle slags nyheter til folket; alt fra store kriger til lokale hendelser.

23. september 2001 banket det på døren til Dawits familie. Utenfor sto to sikkerhetsoffiserer. Han ble fengslet, uten rettsak og dom, sammen med mange andre journalister og G-15 gruppen.

President Isaias Afewerki intervjues av Jane Dutton for Al Jazeera 19.02.2010 på youtube

Dawits doble statsborgerskap, og en intens innsats fra mange ildsjeler, har bidratt til at hans skjebne, hans sak, er blitt gjenstand for betydelig oppmerksomhet i løpet av de fenten og et halvt år han har vært fengslet. Flere av Sveriges ledende aviser har på samme dag viet hele førstesider til hans sak. Støttegruppen FREE DAWIT er blitt opprettet, med sin nettside  – hvor jeg i dag, 21.4.2017, kan lese at Dawit nå har sittet fengslet i 5689 døgn. Utallige markeringer og demonstrasjoner er blitt avholdt i Sverige. Bøker om Dawit og med hans tekster, skuespill og poesi er blitt utgitt på svensk. For tiden arbeides det med å oversette boken Dawit Isaak – Hopp – Historien om Moses och Manna & andre texter til fransk og engelsk.

En gripende dokumentarfilm Fången Dawit Isaak och tystnaden er blitt laget av og sendt i Sveriges Television. Norske aviser har ved noen få anledninger viet litt spalteplass til Dawit Isaak, som med tiden er blitt et symbol for fengslede journalister verden over. En snartur på YouTube bekrefter dette. NDF’s Eritreagruppe forsøkte på sitt vis å få norske myndigheter til å ta opp hans sak med Eritrea, men så vidt vi vet skjedde ikke det. Svenske utenriksministre har tatt saken opp med eritreiske myndigheter, og EU, uten at det har medført frihet for Dawit, eller andre fengslede opposisjonelle i et Eritrea som i dag rangerer som land nr. 180, helt på bunnen av Reporters Without Borders’ 2016 World Press Freedom Index. De beskriver tilstandene i Eritrea slik:

«A dictatorship in which the media have no rights

For the past 26 years, Eritrea has been a dictatorship in which there is no room for freely reported news and information. At least 11 journalists are currently detained without being charged or tried. Like everything else in Eritrea, the media are totally subject to the whim of President Issayas Afeworki, a predator of press freedom who is responsible for “crimes against humanity,” according to a June 2016 UN report. He has no plans to relax his grip. “Those who think there will be democracy in this country can think so in another world,” he said in 2014.»

Den 3. mai vil en av Dawit Isaaks to døtre motta UNESCOs Guillermo Cano World Press Freedom Prize 2017 på vegne av sin far, i Jakarta. Dagen etter blir det arrangert en Dawit Isaak kveld i Khalili Lecture Theatre, i SOAS – School of Oriental and African Studies – i London for å synliggjøre tildelingen. Markeringen skal vies Dawits forfatterskap og hans arbeid for ytrings- og pressefrihet. Håpet er å initiere en kampanje for å få Dawit satt fri. Arrangementet vil også bestå av diskusjon om dagens situasjon i Eritrea. Panelet vil redegjøre FN-kommisjonens siste Eritrea-rapport og ta opp Storbritannia og EUs Eritrea-politikk. Utdrag av Karl Hoffs stykke Jeg er din bror vil bli fremført. Arrangementet er kommet i stand i et samarbeid mellom organisasjonen ARTS FOR ACTION og The Royal African Society, Amnesty International, PEN Eritrea og PEN International, med støtte fra Cultures of Resistance. Les mer her

For alle som har fulgt Dawit Isaaks skjebne fra september 2001 frem til i dag har spørsmålet om hvorvidt han fortsatt lever ofte meldt seg. I januar 2010 sendte Sveriges TV8 en dokumentarfilm om ham, med et intervju med en fangevokter fra det beryktede Eiraeiro-fengselet.

Flyfoto av Eiraeiro-fengselet, ca. 100 km nord for Asmara, i Eritrea, der Dawit Isaak sitter i celle nr. 36.

En tidligere fangevokter, som da nylig med fare for sitt eget liv hadde klart å flykte til Etiopia, fortalte at Dawit var i live da han flyktet. Den 21. juni 2016 uttalte Eritreas utenriksminister Osman Saleh i et intervju med franske RFI at: ”Dawit Isaak lever. Og selvfølgelig vil han bli stilt for retten når regjeringen finner at tiden for det er inne.” Til tross for dette er det vanskelig å forstå at et menneske kan overleve 15 år i fengsel, under forhold vi knapt kan forestille oss. En celle på 3 x 3 meter, med et hull i gulvet til avføring, med lys som aldri slås av, og i fullstendig isolat – der fangene kun tiltales med nummer og aldri med navn. Her sitter en fredeligsinnet og sannhetssøkende journalist som av eritreiske myndigheter blir sett på som landsforræder, og som en fare for landets sikkerhet.

Uansett hva Eritreas nåværende president og hans håndlangere måtte ville og mene, Dawit Isaak er ikke glemt. Der er heller ikke alle de menn og kvinner som dette regimets politikk har tatt livet av, tvunget til taushet eller til flukt fra eget land.

Den 27 mars i år skrev Vårt Land: “Solberg-regjeringa vil ha ein returavtale med Eritrea. Norge samarbeider med Sveits, som har gjort det vanskelegare for eritrearar å få asyl. – To år etter at dåverande statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), reiste til Eritrea i von om å få på plass ein returavtale, kan Vårt Land fortelje at regjeringa no girar opp arbeidet. For Kallmyrs von blei ikkje røyndom i 2015. Frp-statssekretæren fekk ingen avtale med seg heim frå Eritrea. Difor kan framleis ikkje Norge tvangsreturnere eritrearar.”

Det gjenstår å se om vår ultra-blå regjering vil lykkes med dette. Det gjenstår å se om de har til hensikt å gå til valg med diktatorens blod på sine hender. Det spørs om Kristelig Folkeparti og Venstre stiller med våtservietter og håndvask for å få en returavtale med Eritrea i havn. Men hvem vet, i en verden der selv det skammeligste på nytt er blitt hverdagskost?

Eritreakomiteens leder, Finn Våge, har et godt råd på hjertet: “Norge må kreve at FNs spesialrapportør får slippe inn i landet, og få tilgang til hele landet, blant annet til de mange fengslene der opposisjonelle sitt.”

Det er lov å håpe, at Dawit skal få gjense sin kone og sine tre barn. Og en dag sitt elskede Eritrea, fritt.

 

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.