Tor Edvin Dahl


Født 1943, bor i Oslo

Tor Edvin Dahl

Hva holder du på med nå?

Det gjør meg alltid nervøs å svare på et sånt spørsmål, men ok: Jeg har jobbet ganske lenge med et barnebokprosjekt – en serie bøker om fire-fem barns opplevelser i Oslo under krigen, fra den tyske invasjonen og panikkdagen via beslaglagte radioer, ferie på landet og svartebørshandel til frigjøringen. Serier for barn er ikke tingen for øyeblikket, sier forlaget, så jeg vet ikke. Alle sier at det burde bli en tv-serie i stedet. Men det er nå engang ikke det jeg skriver på. Hovedpersonen min heter Adolf og er jøde, gata han og de andre bor er heter Danmarksgata, der jeg bor selv (fra tid til annen). Jeg liker paradokser, liker å legge handlingen til steder der jeg er godt kjent, så det er moro å skrive. Så får det bli som det vil.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Det er et nesten kvadratisk rom med et IKEA-bord der det står en pc, en printer, pastiller, tannpirkere og noen oppslagsbøker. Rett bak meg står det enda en pc, i tilfelle den første skulle lage bråk. (Jeg har ennå ikke funnet en like pålitelig magiker som Ali fra Drammen til å fikse mine datamaskiner, så en reservemaskin kjennes betryggende.) Resten er hyller. Med bøker. Ja, og så et par innrammede fotografier jeg fikk fra Peter Haars – sammen med nærmere tjue andre utgjør de det jeg kaller Galleri Haars. Dessverre døde han før han fikk kommet seg hit ned for å beskue det hele. Rommet ligger i en leilighet i et boligkompleks som kalles Cap Ouest, og ligger to hundre meter fra noe jeg hardnakket hevder er verdens beste matmarked. Markedet er i hvert fall Royans stolthet og figurerer på de fleste turistbrosjyrer for denne badebyen på vestkysten av Frankrike.

Din største kunstopplevelse?

Some Like It Hot, som jeg så på en bygdekino i Valldal i 1960 eller 1961. Jeg hadde glemt igjen brillene og satt på første benk og myste på Marilyn som så rett på meg mens hun sang: ”I wanna be loved by you”. Senere har jeg sett henne igjen i samme film fire-fem ganger og gleder meg til neste gjensyn. Med briller er den noe i retning av verdens beste film. Jeg ler fortsatt av sluttreplikken.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Det dagligdagse franske uttrykket ”De rien,” kanskje, selv om det er to ord. Likevel mye greiere å si enn det håpløst foreldede: ”Å, jeg ber” eller ”Det var da så lite,” eller hva vi nå ellers kan finne på å svare når noen takker for en alminnelig høflighet. (Vanligvis sier vi vel ingenting, stumme som vi altfor lett blir.)

Hvilket medlem går pinnen til?

Det er alltid lettest å plage sine venner, så det får bli Tor Magne Tørstad.

 

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2018 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.