Scenekunst er ikke et tilbud, men en praksis


Dette var ett av flere markante utsagn som ble kastet ut fra scenen på Dramatikkens Hus fredag 14. februar. Under vignetten ”Ja, vi elsker teater” inviterte Teatertanken til et helaftens seminar hvor teaterpolitikk sto på dagsorden.

Motivasjonen for seminaret var av det svært offensive slaget. I stedet for å vente på den nye regjeringens varslete frihetsreform, eller å gå i selvforsvar, tok Teatertanken selv til orde for en kursendring i norsk teaterpolitikk. ”Men den må gjøres med forståelse og faglighet. Det er derfor viktigere enn noensinne at teaterfeltet selv har hånden på rattet når vi skal tenke rundt framtid og ideologisk retning”, skrev de i invitasjonen.

Faglig og kunstnerisk motivasjon

Teatertanken er et brokete forum bestående av et femtitalls medlemmer; scenekunstnere i og utenfor institusjonene, dramatikere, kritikere og teoretikere. Forumet har ingen pengesterke aktører i ryggen, men en liten kjerne iherdige aktivister som innkaller til møter og lager arrangementer. Fokuset er i stor grad å gi kulturpolitikken en faglig og kunstnerisk motivasjon og begrunnelse. Noe som var aktuellt under det instrumentalistiske rødgrønne regimet, men antakelig enda mer nå, som kulturpolitikken kanskje er i ferd med å bli redefinert fra grunnen.

Når forumet inviterte til seminar med innledere fra bl.a. Belgia og Danmark, var det derfor med den nye regjeringens varslete frihetsreform som grunnlag. Ved en tilfeldighet som liknet en tanke ble seminaret avholdt dagen etter at den politiske tenketanken Res Publica arrangerte sin konferanse om «Blå erfaringer i Norden». Det er tid for å oppsummere og lære av andres erfaringer.

Kannibalistisk system

Teatertanken Monna Dithmer

Kulturredaktør Monna Dithmer fra den danske avisa Politiken. Foto: Chris Erichsen

Innlederne fra Belgia, Joris Janssens og Denis van Laeken, kunne bl.a. fortelle om et scenekunstfelt som sakte men sikkert er i ferd med å spises opp innenfra av et kannibalistisk system hvor flere og flere kjemper om de samme pengene fra færre og færre potter. Kulturredaktør Monna Dithmer i den danske avisa Politiken var på sin side med i et offentlig utvalg som foreslo at alle med statsstøtte, ikke bare det frie scenekunstfeltet, skulle underlegges den samme kvalitetskontrollen. Men utredningen har fått null innflytelse og hun kastet et eksemplar av ”Scenekunst i Danmark – veje til udvikling” demonstrativt over skulderen for å understreke miseren.

Til tross for dette har utredningen tidligere dannet utgangspunkt for flere debatter, også i Teatertanken, og ser nå ut til å avleire seg i noen konkrete forslag.

Teatertanken hovedbilde panel

Teatertankens panel, fra venstre: Marius von der Fehr, Pia Maria Roll, Hans Henriksen og Ingvild Holm. Foto: Chris Erichsen

Et panel bestående av Marius von der Fehr, Pia Maria Roll, Ingvild Holm og Hans Henriksen leste, i Ole, Dole, Doffen-stil opp et første forsøk på lang tid på en samlet teaterpolitisk refleksjon, med en rekke konkrete forslag. Dette var ikke gjenstand for diskusjon på stedet, men vil bli ytterligere bearbeidet og offentliggjort i pamfletts form på et seinere tidspunkt. Håpet er at det skal gi støtet til en debatt i hele bredden av scenekunstfeltet.

Ideologienes tid

– Vi hører gjerne at de store ideologienes tid er over. Men det kan også hevdes at vi lever i en mer ideologisk konsentrert tid enn noen gang, hevdet de og viste til begrepet økonomisme, denne altomfattende ideologien som betraktes nærmest som en naturtilstand og som eter seg inn på alle områder av samfunnet og menneskenes liv. – Det blir derfor store ideologiske motsetninger mellom det sosiale prosjektet teaterpolitikken ble etter at arbeiderbevegelsen presset fram større sosial rettferdighet og den tallgjørings- og forbruksideologien som er så dominerende i dag. Vi mener at scenekunsten har sin egen økonomi – sitt eget hushold – og at denne økonomien bærer med seg noen føringer som krever et annet språk og en annen tenkning enn det den dominerende økonomismen står inne for. Vi mener at scenekunsten har godt av å ta elementer av folketeatertankens sosiale ambisjoner med seg inn i en forbedret teaterpolitikk. I dag lider teaterpolitikken av ideologisyke. Derfor trengs det litt teaterideologisk terapi, erklærte de.

En rekke forslag

Med utgangspunkt i dette lanserte de en rekke forslag til både kortsiktige og langsiktige tiltak som strekker seg over hele skalaen, fra forholdene for frilansere til organisasjonsmodeller for institusjonsteatrene. De foreslo en omformulering av hovedmålet for den norske teaterpolitikken og en avvikling av dagens system for mål-og resultatstyring, eller New Public Management, som det også kalles. De følger opp den danske utredningen med å foreslå å også underlegge institusjonene en kvalitetsvurdering på lik linje med de frie gruppene; et ansvar de vil legge til Kulturrådet.

I forbindelse med det man vel må kunne kalle det obligatoriske forslaget om å styrke Norsk kulturråds utvalg for fri scenekunst kom det fram at årets budsjett faktisk er blitt betydelig styrket, fra 112 millioner kroner i 2013 til nesten 129 millioner i 2014! Dette innebærer en betydelig økning på flere felter, ikke minst basisfinansieringen av frie grupper, hvor tre nye kompanier vil komme inn under ordningen.

Kulturelt referansepunkt

Teatertankens panel refset teatrene for ikke i stor nok grad å ha jobbet for å gjøre institusjonene til levende samfunnsmessige organismer.

– Når grunnene til å skape teater er de rette blir teater for publikum noe annet enn et opplevelsestilbud. Det blir et kulturelt referansepunkt og et felles erfaringsrom. Når teatrene forstår sin plass i samfunnet som møteplass for i prinsippet hele befolkningen vil de også se sin rolle som en aktør som skaper samtale og deltar i samtale. Hvorfor har ingen norske teatre forstått å følge opp Litteraturhuset i Oslos forbilledlige prosjekt? Teatrene må bli aktive samfunnsaktører, ikke bare aktive som hårsåre forsvarere av egne teaterstykker og egen organisasjon, sa panelet.

Teatertankens refleksjoner og forslag var et midlertidig resultat av et første forsøk på å tenke helhetlig om teaterideologi og teaterpolitikk og vil bli ytterligere bearbeidet og offentliggjort i en dertil egnet publikasjon i løpet av våren. Vi kommer tilbake med en omtale av den da.

 

2 total pingbacks on this post
Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2018 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.