Ny åndsverklov


De sterkestes rett – §71 må fjernes

Opphavsrett kan virke tørt og kjedelig, men heng med, for du vil vel ha mer av den gode musikken, filmen, billedkunsten, litteraturen og scenekunsten? Da må kunstnerne få betalt både for arbeidsinnsatsen og for utnyttelsen av det de skaper.

Kronikken ble første gang publisert i Klassekampen lørdag 6. mai 2017

 Vi har nå en regjering og en kulturminister som har brukt de siste fire årene på å hamre begrepet kulturnæring inn i hodet på kunstnerne. Rett før påske ble forslaget til ny åndsverklov sendt Stortinget. «- Å sikre en sterk beskyttelse av rettigheter til eget verk er et klart premiss for regjeringens politikk, som legger til rette for utvikling av kreative næringer, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.» [1] Lovforslaget inneholder imidlertid paragrafer og endringer gjort etter høringsrunden i fjor høst som er blant de mest næringsfiendtlige forslagene noensinne fremmet på kulturfeltet i Norge. Dette gjelder spesielt forslaget til ny §71. Kort fortalt sier paragrafen at opphavsretten overdras til arbeidsgiver når man er ansatt. Dette vil i seg selv ha alvorlige konsekvenser, men det er nå lagt til et avsnitt som gjør at opphavsretten også vil overdras ved midlertidige ansettelser, oppdragsforhold, ved bestillingsverk, og i lignende typer tilknytningsforhold. Utvidelsen av paragrafens virkeområde er nesten grenseløs, og regelen vil nå gjelde nær alle som skaper på profesjonelt vis. Paragrafen vil på alvorligste måte undergrave kunstneres mulighet til å skaffe seg nødvendig inntekt for å kunne drive som kunstner, og det handler også om den prinsipielle råderetten over det man skaper.

«Regjeringen ønsker å styrke posisjonen til skapende og utøvende kunstnere, og foreslår flere regler som styrker deres stilling.» – kan man lese på regjeringens nettside.[2]

Forslaget til ny § 71 vil stikk i strid med Kulturdepartementets uttalte intensjon være en svekkelse av kunstneres forhandlingsposisjon uten sidestykke i europeisk opphavsrettshistorie. De kunstneriske og økonomiske konsekvensene vil være enorme.

Når en kunstner skaper et verk, gjøres det gjerne mot et honorar fra en oppdragsgiver. Den største delen av betalingen kommer imidlertid i det lange løp, når verket brukes, for eksempel i form av royalty, gjenbrukshonorar eller ulike typer vederlag for bruk. Mange kunstnere aksepterer derfor lave honorarer, og høy risiko, fordi gevinsten når noe man har skapt brukes mye, utgjør en like stor, og noen ganger større del av inntekten enn honoraret for tiden det tar å skape verket.

De aller fleste forstår og aksepterer at den som skaper noe, eier det skapte, og også retten til å høste de økonomiske godene av dette. Pengestrømmene i kulturlivet, både nasjonalt og internasjonalt, er lagt opp i tråd med at vederlag skal gå til de som skaper. De kollektive forvaltningsorganisasjonene som TONO, NORWACO, KOPINOR, GRAMO og BONO krevde på vegne av kunstnere og produsenter i Norge i 2015 inn til sammen omlag dobbelt så mye som det statens kulturfond distribuerer til kulturlivet. Det sier noe om hva opphavsretten er verdt for kunstnere og rettighetshavere. I tillegg kommer vederlag som forvaltes av andre, også dette betydelige summer. Store deler av disse pengene vil med en innføring av §71 kunne forsvinne ut av kunstnernes hender, og i stedet tilfalle arbeids- og oppdragsgiverne. Kunstneren vil da bare få betalt for selve arbeidsinnsatsen, og knapt det.

De økonomisk sterke aktørene i kulturlivet, store arbeids- og oppdragsgivere, kringkastere og distributører ser på betaling til kunstnere for bruk av verk som en kostnad, og kostnader bør som kjent kuttes. Med forslaget til ny § 71 kan det hende de får det som de vil. Hvilket incentiv vil arbeids- og oppdragsgivere ha til å forhandle med den enkelte kunstner om overdragelse av retten til å utnytte et verk, når loven i utgangspunktet gir dem alle rettigheter hvis de forholder seg passive eller nekter å forhandle?

Forslaget som ble sendt på høring før sommeren 2016 begrenset seg til å gjelde i ansettelsesforhold, mens lovforslaget som nå er sendt Stortinget til behandling vil gjelde alle typer arbeidsforhold, «hvor verk skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes.» Her skal også frilansere og selvstendig næringsdrivende fanges opp av loven, også når de er uten tilgang til godene som et fast ansettelsesforhold gir. Det er åpenbart at risikoen her ligger på kunstnerne.

Arbeidsgiverregelen i §71 som ble sendt ut i fjor, var alvorlig nok til at så godt som alle kunstnerorganisasjonene i Norge protesterte. Den nye delen av arbeidsgiverregelen har ikke vært på høring og har heller ikke vært konsekvensutredet av Kulturdepartementet. Departementet argumenterer med at paragrafen hovedsakelig handler om at de vil lovfeste gjeldende rettstilstand. Dette er beviselig feil. Den foreslåtte paragrafen uttrykker det motsatte av lengestående praksis både på kulturfeltet og i så godt som alle andre sektorer av samfunnet, hvor man som hovedregel må avtalefeste og spesifisere hva som kjøpes og selges.

Man har forkastet lignende forslag i Norge tidligere. Lignende forslag har også vært vurdert i hele Norden, blant annet i Finland i 2003 og i Danmark i 2007, men man har av gode grunner konkludert med å ikke innføre en slik regel. Heller ikke i EUs opphavsrettsdirektiver finner man noen slik regel. Forslaget bryter dermed med nordisk og europeisk rettsenhet. Ingen kan med rimelighet rettferdiggjøre at den norske opphavsretten skal stå alene i Norden og Europa med en slik regel.

Paragraf 71 må fjernes.

Jørgen Karlstrøm, styreleder Norsk Komponistforening

Marianne Kleven, forbundsleder Norske Filmregissører

Johan Osuldsen, leder Norsk Sceneinstruktørforening

Heidi Marie Kriznik, leder Den Norske Forfatterforening

Ika Kaminka, leder i Norsk Oversetterforening

Knut Alfsen, forbundsleder Norsk Skuespillerforbund

Hans Ole Rian, forbundsleder Musikernes Fellesorganisasjon

Sverre Pedersen, forbundsleder Norsk Filmforbund

Ingrid Kindem, styreleder NOPA

Katinka Maraz, styreleder Forbundet Frie Fotografer

Lise Stang Lund, styreleder Norske Kunsthåndverkere

Hilde Tørdal, styreleder Norske Billedkunstnere

Monica Boracco, forbundsleder Dramatikerforbundet

Helge Vik, leder NAVIO

Dordi Strøm, leder Norske Scenografer

Gry Bråtømyr, daglig leder Norsk Jazzforum

Taran Bjørnstad, leder Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Linda Dyrnes, daglig leder i FolkOrg

Kari Bucher, daglig leder i Grafill

[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-andsverklov/id2548628/

[2] Ibid.

1 kommentarLegg inn dine
  1. Dette er ikke bare begredelig dumt og korttenkt; det er også arrogant likegyldig til kulturens vesentlige rolle i samfunnsbyggverket. Og et rævslikkende knefall for blårussen og deres snublende dans rundt gullkalven. Og den støvtørre ørken bebodd av håpløse og aggresive morloker som blir sluttresultatet av det stadig mer inngjerdede felles matfatet – der sitter vi på kne og venter på forløsningen fra tomrommet, digitalkopien av et slags menneskeliv, og håper Orwells svin ikke slår så hardt.

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.