Kvinneroller, schminneroller – hva er det dere syter for!


Boracco nyeste testMens noen blir forbanna, blir de fleste bare forbauset.  For det har de kanskje aldri tenkt over?  At det er så få damer på film og tv, og kanskje på teater og?  Kampen om tungtvannet, Kampen for tilværelsen, Tre musketerer, Mammon, Dirk Ohm, Hamlet, Brødrene Løvehjerte…… Jada, jada…!  Spiller det noen rolle da?  De skildrer mennesker?  Folk er folk!

I følge lederen for NRKs eksternavdeling er det et enkelt svar på problemstillingen.  Det er lettere å skape interessante karakterer av menn, sier hun.   ”- De beveger seg mer ut av komfortsonen og inn i risikosonen. Menn setter seg i situasjoner som de kanskje ikke burde vært i.”  – Og dette blir det lett godt drama av i følge dramasjefen.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv beveger jeg meg ut av komfortsonen stadig vekk. Ja faktisk så kan det innimellom oppleves som om jeg er der hele tiden.  At hele livet mitt er utenfor komfortsonen.    Når jeg skriver, synes jeg aldri det er bra nok, og når jeg leverer det fra meg, kan jeg våkne med angst fem om morgenen og lurer på om noen har lest det og om de likte det.  Definitivt en utenforsituasjon.

Skal jeg holde en tale eller et innlegg et sted, er jeg alltid nervøs. Selv om jeg får folk til å le av en morsomhet, er jeg usikker på om de egentlig bare er høflige og ler for å støtte meg. Det kan jo være sympatilatter? Klart utenfor.

Parmiddager uten å ha en date selv, er definitivt en utfordring.  Det er langt utenfor komfortsonen, men jeg går.  Jeg møter opp.

Ofte når jeg er på møter, er det bare menn rundt bordet.  Jo viktigere møtet er, desto flere menn er det der.  Noen ganger er det en ganske tøff tone i rommet, og jeg skjønner at jeg må gå godt ut av sonen hvis jeg skal kunne delta i samtalen.  Jeg må manne meg opp rett og slett.

Men hvordan kan denne hverdagslige sirklingen rundt komfortsonen bli til drama?

Se noen episoder av Girls, Arven, Borgen, Olive Kitteridge, eller en annen serie med kvinnelig hovedkarakter.  Se Fugletribunalet på scenen.  – De skyter ikke naboen, eller stjeler en bil og kjører fra politiet, men de er sterke, handlende, og også sårbare og usikre kvinner som gjør ting de egentlig ikke tør og som stadig vekk ender i ”situasjoner de kanskje ikke burde vært i”. ( I fugletribunalet, dreper hun faktisk en person.  Men det er helt i slutten og uten biljakt eller shoot-out.)  Allikevel – Alt dette er da førsteklasses drama?  Fortellinger som burde anspore til å utforske den kvinnelige hovedrollen i flere dramaer i alle sjangere?

Selvfølgelig skal vi snakke om det.  Selvfølgelig skal vi problematisere og analysere og slå alarm!  Det gjør vi også med jevne mellomrom, og i løpet av året vil jeg gjerne få til en dag her hos oss med dette som tema.  Men før vi kommer så langt:

Når skrev du sist et drama med kvinnelig hovedkarakter?

Monica

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2018 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.