F.v.: Erlend Loe, Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen har stor sympati for hverandres skriverier. Det har vært utgangspunktet for samarbeidet om serien ”Kampen for tilværelsen”.
Erlend Loe, Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen har alltid foretrukket å jobbe alene. Frem til nå.
Med manus til den kommende NRK-serien Kampen for tilværelsen har de tre brutt med instinktet og jobbet sammen over lang tid. En erfaring ingen av dem ville vært foruten.
– Vi har jo lest hverandres tekster i mange år og hatt stor sympati for hverandres skriverier, så sånn sett har vi hatt et godt utgangspunkt. Det er nok ikke så mange jeg kunne skrevet sammen med, sier Johannessen.
Han og de to andre holder til i kontorlandskapet Roma. De spiser ofte lunsj sammen. En dag bragte Per Schreiner tittelen Kampen for tilværelsen til bords og skisset litt sammen med de andre. Så skjedde det ikke noe stort på en stund. Så fikk Loe en henvendelse fra NRK for et år siden og en ny skisse tok form.
– Fordelen med å jobbe sammen er at en spe idé gjerne får form utrolig raskt. Dessuten kjenner vi på en skylddeling som kanskje gjør at man prøver ut ting man ikke ville prøvd ut alene. Går det galt kan man dele smerten på et vis, eller rødme sammen om du vil, sier Loe.
Kan ikke stoppe
Selve prosessen har gått ut på å spikre synops ved å bringe individuelle ideer til prosjektet.
– Synops har vært samsnakket og konstruksjonen har vært klar. Sånn sett har det ikke vært rom for de store forandringene når vi først er gått løs på episodene, sier Schreiner.
Derfor har det heller ikke vært naturlig å operere med episodeforfattere, selv om manusforfatterne i praksis skriver hver sin episode.
– Rett og slett fordi det på forhånd har vært avklart hva de skal inneholde. Ved å dele ansvaret tvinger vi også oss selv til å ha omsorg for hele prosjektet. Ingen får skinne og ingen får fryde seg over at andres episoder suger, sier Loe. En annen fordel er at man får en god fremdrift ved å jobbe sammen, fordi man ikke kan tillate seg selv å stoppe opp.
Det har heller ikke bydd på uventede utfordringer når de ulike fortellerstemmene er satt sammen.
– Det har vært en samkjøring i etterkant hvor vi har justert oss opp mot hverandre for å gjøre stilen så sømløs som mulig. Men det har gått mest på tonen og grad av realisme. Serien består av separate historier hvor karakterene i stort sett kjører sitt løp – slik at justeringene har gitt seg ganske lett. Det kan dreie seg om hvordan hun eller han snakker, eller for eksempel hvor fjollete en karakter skal være.
NRK Drama
Det som imidlertid kjennetegner de fleste karakterene i serien er at de har mye kulturell- og finansiell kapital – og ikke minst selvproduserte problemer.
– Dette er langt fra sykdom og fattighet, menneskene både skaper og drifter problemene sine i høyeste grad selv. Og mye av problematikken er knyttet til kjedsomhet, desperasjon og ikke minst seksuell frustrasjon. Vi kjenner jo de vi skriver om, så mye gir seg i grunnen selv, sier Schreiner.
Det er heller inget plottungt drift i serien.
– Tvert i mot er det lagt opp til en friere form hvor man følger noen forløp over scener som er lengre enn de pleier å være i tv-serier. Scener som er der fordi de er fine. Vi er gått i en mer karakterbasert retning, hvor noen er mer ekstreme enn andre, sier Loe.
Og mens det har stormet som verst for NRK Drama etter den nye strategien som gir forfatterne langt mer makt enn tidligere, er de tre serieforfatterne alt annet enn misfornøyd.
– Det er nesten litt komisk. Vi kom jo inn da konfliktene virkelig begynte å ta av. Kanskje var det perfekt timing. Vår erfaring har i hvert fall vært at NRK forpliktet seg veldig tidlig i prosessen. Vi har med andre ord sluppet å gå mange runder med dramaturger som skal mene noe. Vi ble rett og slett bedt om å levere en idé, senere en utvidet ide og hadde da levert nok til å få et ja eller nei. Det ble ja. Etter det har det gått smertefritt og vært gøy å jobbe uten forbehold. Definitivt noe annet enn å sitte i møte hos Filminstituttet annen hver måned for å få vite at det egentlig står fire foran i køen. Og så er det jo sjelden vi er i situasjonen hvor arbeidsgiveren har så mye penger i banken. Vi gleder oss faktisk til møtene. Vi får boller. Til jul fikk vi marsipankringle. Man blir jo solgt av sånt.
Ingen opptak på Røst
Innspillingen av tv-serien starter 11. september og de tre manusforfatterne har intensjoner om å blande seg ganske mye både når det gjelder regi og casting.
– Planen er vel å være med helt i klippen. Vi ønsker å bruke åtte ulike regissører og Marit Moum Aune skal starte med første episode. Fordelen ved å bruke forskjellige regissører er jo at hver og en vil bestrebe seg på å gjøre den neste episoden enda bedre enn den forrige. Og med den løsningen er det vi som må være visjonsbærene.
En annen fordel er at det dreier seg om samtid.
– Vi trenger ingen parykker. Alt foregår 400 meter fra NRK og de fleste skuespillerne bor rett i nærheten. Ingen opptak på Røst.
– Hva slags folk får vi møte?
Blant andre en tannlege, en filmregissør (på vei ned), en tv-ansatt og selvfølgelig polske håndverkere. Dessuten en telefonsynsk, du vet en sånn folk kan ringe hvis de har mistet lommeboken eller sønnen sin. Bare at hun her er synsk på ordentlig.
– Hva er etter deres mening fordelen med at det er manusstyrt?
Det må vel være at serien blir bedre. Men det er jo lett å si nå før innspillingen er begynt. Vi er nokså ovenpå akkurat nå.
