Fem punkter til ny åndsverklov


Ny lov om opphavsrett – fem punkter vi bør lobbe om den nye loven.

Stortinget er nå i innspurten med å vedta ny lov om opphavsrett; loven som er det viktigste arbeidsredskapet for oss som dramatikere.
Lovforslaget som nå foreligger er på mange måter dårligere for oss enn det lovforslaget som kom fra departementet i mars 2016.

Regjeringen hadde i lovproposisjonen opprinnelig foreslått at alle rettigheter i arbeids- og oppdragsforhold skulle gå over til oppdragsgiver (produsent) hvis ikke annet var avtalt. Dette skulle gjelde både ansatte og oppdragstakere. Etter intens lobbyvirksomhet fra opphaverens side er dette forslaget (tidligere § 71) nå trukket.

Lovforslaget som nå foreligger er etter vår mening likevel dårligere enn den eksisterende loven. Vi må derfor kreve endringer eller at loven skal sendes tilbake. Det vi særlig bør fremheve er:

  1. Rett til rimelig vederlag (forslag til ny § 69)

Regjeringen fremmer forslag som gir kunstneren rett til rimelig vederlag. Det er imidlertid store begrensinger om hvem krav om rimelig vederlag kan rettes mot. I forslaget er det presisert at det er «erverver» (altså produsenten) og at det er forholdene på avtaletidspunktet som skal legges til grunn. Dramatikere og manusforfattere opplever imidlertid at det er særlig senere ledd i verdikjeden som tjener de store pengene på verkene . Vi må derfor kreve at vi kan fremme krav også mot kringkastere, distributører og andre produsenter. Lovteksten må endres slik at krav om rimelig vederlag må kunne rettes mot senere ledd i verdikjeden og at også utviklingen etter avtaletidspunktet kan legges til grunn.

  1. Spesialitetsprinsippet (forslag til ny § 67)

Det er i opphavsretten et prinsipp at avtaler skal tolkes i opphaverens favør, og at den som anfører at den har mottatt rettigheter fra oss må bevise det. Prinsippet har vært at hvis for eksempel en produsent påstår at vedkommende har overtatt rettigheter fra en dramatiker, må vedkommende fremlegge bevis. Departementet hadde opprinnelig lovfestet dette prinsippet. I det opprinnelige forslaget var det slått fast at bestemmelsen om spesialtetsprinsippet skulle både være en bevisregel og en tolkningsregel. Regjeringen har nå snudd. Den er redd for at opphaverne skal bli for sterke i forhold til produsent og kringkaster (!). De har derfor endret forslaget til kun å være et tolkningsprinsipp. Denne endringen vil sette oss i en vesentlig dårligere situasjon enn dagens regel og det opprinnelige forslaget. Vi må derfor kreve at spesialitetsprinsippet skal lovfestes både som et tolkningsprinsipp og som et bevisprinsipp.

  1. Rett til navngivelse

Nye medier som Spotify og Netflix medfører nye muligheter og utfordringer for navngivelse av opphaveren. Navngivelse er ofte vår beste mulighet for profilering og bygger på et urgammelt prinsipp om at den som har skapt et åndsverk skal krediteres for det.. I det nye lovforslaget er denne retten etter vår mening blitt dårligere enn i eksisterende lov. Vi krever derfor at den nye loven må lovfeste at krediteringen skal gjøres tydelig, forståelig og følges så fremt det er praktisk mulig å gjennomføre.

  1. Rett til oppsigelse ved manglende bruk

I mars 2016 forslo departementet at opphaveren kunne si opp en avtale hvis verket ikke var satt i produksjon innen tre år etter levering. Oppsigelsesfristen skulle i så fall være et år, slik at opphaveren fikk tilbake verket vederlagsfritt etter fire år hvis det ikke er satt i produksjon. I det nye lovforslaget er denne bestemmelsen trukket uten nærmere begrunnelse. Vi opplever at verk blir levert fra vår side, og så aldri satt i produksjon. Dette begrenser dramatikerens mulighet for å livnære seg av sine verk. Et paradoks er også at disse verkene er ofte delvis finansiert med offentlige midler. Vi krever derfor at den opprinnelige bestemmelsen om oppsigelse ved manglende bruk (forslaget § 5-5) skal tas inn i den nye loven.

   5. Klasseromsundervisning

I dag er det et kunstig skille mellom for eksempel strømming av verk og opptak av verk som brukes i klasseromsundervisning. Mens visning av opptak krevde klarering med Norwaco har for eksempel strømming kunnet være tillatt som privat bruk. Med den teknologiske utviklingen og utvidelse av strømmingtjenester (f.eks. bruk av verk som er lagt ut på nrk.no) fører dette til økt bruk av opphavsrettsbeskyttede verk i klasseromsundervisningen uten at bruken klareres gjennom for eksempel Norwaco. Vi krever derfor at all bestemmelse om at fremføring og overføring av verk i ordinær klasseromsundervisning skal anses å skje innenfor det private området slettes.

Loven bør sendes tilbake til departementet

Lovforslaget som nå foreligger er, etter Dramatikerforbundets mening, dårligere for opphaverne enn det opprinnelige forslaget og dagens lov. Det er særlig punktene om rett til navngivelse, rimelig vederlag, spesialitetsprinsippet, retur av verk ved manglende bruk og fri bruk i undervisning som slår negativt ut. Også andre bestemmelser reduserer vår mulighet til å kunne livnære oss av våre verk. Hvis vi ikke får medhold i endring av i alle fall de fem punktene som er nevnt ovenfor må vi kreve at forslaget til ny lov om opphavsrett sendes tilbake til departementet for videre utredning.

 

4 kommentarerLegg inn dine
  1. Hei Thor,
    Fine saker, som jeg støtter.
    Et annet viktig punkt å jobbe ut forslag på og lobbe, er en ny «kassettavgift», en strømmeavgift. At Telenor og andre selskaper (også Netflix, HBO o.a) kan tjene så utrolig mye på andres innhold – å gi så lite i retur – er uholdbart. Vi trenger en solid promille på alle strømmeminutter.

    • Enig med deg i dette, Thor – det typiske er jo at «alle andre» tjener penger på verket bortsett fra den hvis fortjeneste det er at verket i det hele tatt eksisterer.

  2. Bra at du tar tak i dette Thor!
    Og veldig bra innspill Axel,
    En «Kassettavgift» ville, om den var lovregulert, også løse det egentlige problemet: At vi og produsentene ikke får betalt for den egentlige bruken av innholdet vårt. Denne kampen burde derfor forbundene våre stå sammen i.

  3. Veldige viktige innspill fra Dramatikerforbundet til myndighetene vedrørende ny lov om opphavsrett; kunstneren som har skapt verket trenger bedre beskyttelse gjennom loven.

    Kunstnerne/opphavspersonene er jo blant dem som fra før av aller vanskeligst for å livnære seg av verkene, til tross for at det ikke hadde blitt noe verk uten oss.

    Har delt på Facebook.

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.