Tredje installasjon i teaterdelen av Fem årstider vil gå føre seg i ankomsthallen på Sola flyplass,

21. juni kl 1200,

og er basert på tekstane frå årstida SOMMAR.

Regi: Maren E. Bjørseth
Skodespelarar: Ingunn Beate Øyen, Jon Bleiklie Devik og Heidi Gjermundsen Broch
Visuell konsulent: Cecilie Bjørgås Jordheim
Dramaturg: Ola E. Bøe
Produsent: Marit Grimstad Eggen

Fem årstider: SOMMAR er ein samproduksjon mellom Det Norske Teatret og Dramatikkens Hus

GRATIS!!!

Fem årstider er eit tekst-, web- og sceneprosjekt som går gjennom heile 2013. Med utgangspunkt i tida vi lever i skriv eg meg gjennom året og legg tekstane ut på www.femårstider.no. Det Norske Teatret og Dramatikkens Hus følgjer tekstprosjektet med fire utandørs teaterinstallasjonar – ein for kvar årstid –  og sluttframsyning på Det Norske Teatret i november 2013. Klassekampen vil for kvar årstid trykka illustrerte utdrag frå tekstane.

Kjøp Klassekampen 21. juni!

© Maria Tryti Vennerød

The post SOMMAR på Stavanger Lufthavn, Sola 21. juni kl 1200 appeared first on Fem årstider.

1.
Vi seier nei til fattigdom

Vi trur veljarane er leie av fattigdom 

Fordi det strir mot alt vi står for, alt det vi er

2

Med dei kommande klimaendringane vi no ser konturane av, og med dei økonomiske nedgangstidene som herjar verda over og som no også ser ut til å råka Kina, og som dermed blir umoglege å verna seg mot; og med heile søreuropa som står i fare for å bli til ørken, og med kornprisar som går i taket,
så er det viktig å kommunisera
at vi vil skapa eit trygt og godt Norge.

3
Du kan ikkje stå nede ved Lampedusa og ropa at det er stengt. 

Vi vil ha politi langs heile grensa.

I tillegg vil vi rusta opp kysten, meter for meter, slik at det blir tydeleg.


4
Med eit hav som i mindre grad reflekterer sollyset er det klart at ekstremvêr vil øydeleggja.
Då er det viktig at politikken står fast.

5

Med auka utvinningstakt og ein verdsøkonomi frå helvete kan oljeprisen falla. Desto viktigare å produsera meir. Det avgjerande blir korleis vi brukar pengane: Vi vil ikkje investera i sårbare aksjar ute i bushen, vi vil heller sy setlar inn i madrasser og puter som vi kan stappa inn under armane og beina på ungane våre og dessutan inn i flotte proteser i våre eigne bryst.


6

Sauer og geiter i kvar skrent: det er ikkje er der verdiane ligg.



7

Lat oss produsera det vi er gode på; mjuke fedre og harde mødre. 
Så kan vi importera kornet vi treng.

8
Det er kjøpekraft som gjeld




Dei kan ikkje nekta oss korn

Vi er då globale

9
Viss bøndene kjem litt dårleg ut i punkta over her, så gjer det ikkje noko, for bøndene har gitt oss opp uansett og vi har også gitt opp dei. Mindre enn to promille av våre veljarar er bønder. Vi trur på franske ostar og belgisk kjøt: Viss den økologiske og økonomiske krisa blir verre, endå vi har rekruttert folk frå dei nedlagt gardsbruka til å stå væpna og kampklare langs heile norskekysten; så får vi heller vurdera ein mur, eller også polsk arbeidskraft. No etter at polakkane har øydelagt den gode norske modellen og solidariteten mellom arbeidsfolk, er det på tide at vi krev noko tilbake. Vi kan vurdera utreiseforbod.
Viss vi likevel blir råka av den internasjonale matmangelen, ja då får vi berre opna grensene igjen. Ja altså ikkje for folk. Men vi kan vel importera.
Deilig kjøt og ost.


10

Og viss det skulle skru seg til –
der bør vi vera tydelege:
Vi har då vel venner. 

Vi er eit vennleg folkeslag.

Det er konsensus i utanrikspolitikken

MERKNAD:
Korn som ikkje bognar

Bier som ikkje summar

Pistolar som kan printast ut i plast


Tomatar som ikkje rotnar

Digitale minne som aldri forsvinn;
Det blir for fjernt

Vi må snakka om ting som angår folk

Ikkje konstruerte problemstillingar langt borte

Vi må snakka til folk 
der dei er

The post Konfidensielt strateginotat: appeared first on Fem årstider.

– Jeg opplever det som en glede og ikke minst et privilegium å få være dramasjef i NRK. Jeg har jo jobbet med  tv-drama i 25 år – lenge før det var populært å være dramaentusiast – så dette er en posisjon som er midt i smørøyet for meg, sier Køhn.

Og han føler ikke at han går inn i en spesielt utsatt posisjon.

– Det er klart at man vil møte motbør fra dem som ikke får det som de vil, men det kan også være en positiv ting. Så nei, jeg vil ikke si at jeg opplever dette som en spesielt utsatt posisjon. Men det er helt klart store forventninger til at noe nytt skal skje – både internt og eksternt. Så får jeg bare håpe at folk har litt tålmodighet og gir meg litt mer enn det første halve året før de gir meg opp.

Erfaring fra alle sider av bordet

For Køhn er sikker på det kommer til å skje noe med norsk drama i nærmeste fremtid.

– Norsk tv-drama er på vei til å fly, det er det ingen tvil om. Nå gjenstår det bare å puffe litt på.

– Er det en fordel at du har bakgrunn fra filmbransjen?

– Jeg tror i hvert fall det er en styrke at jeg kommer til NRK utenfra. Samtidig er det  bra at jeg har jobbet i NRK tidligere. Jeg kjenner systemet og folkene – og ikke minst historien. Det at jeg har vært ute og jobbet i det eksterne miljøet gjør meg uredd med tanke på å åpne opp og skape mer kontakt. Jeg har en fot i begge leire, erfaring fra begge sider av bordet, samt over og under. Det gir meg god oversikt. Dessuten har jeg et godt kontaktnett.

Drømmeprosjekt

Køhn tror både NRK og bransjen for øvrig ønsker et mer åpnet forhold.

– Bransjen har endret seg og flere selskaper produserer for NRK. Det betyr at NRK er del av en mediebransje – og ikke en bransje i seg selv. Jeg tror det er gunstig å være en del av   familien.

På spørsmålet om han har et drømmeprosjekt svarer Køhn følgende:

– Som dramasjef må jo det være å løfte frem forfatternes drømmeprosjekt og få det til å  fungere veldig godt. Originalskrevne tv-serier som når ut til publikum.

Selv liker Køhn tv-serier som engasjerer ham på en eller annen måte.

– Av norske tv-serier har jeg hatt stor glede av Dag, Lilyhammer og Koselig med peis. Himmelblå var også en god serie. Det har også vært krimserier som har fungert bra.

Forbedringspotensial

Og det er viktig for den nye dramasjefen å få til en internasjonal suksess.

– Jeg tror det er viktig for vårt selvbilde også å bli sett utenfor Norges grenser. Så ja, jeg mener det er viktig å bli synlig i det internasjonale dramamiljøet. Publikum synes nok også det er tryggere om også andre liker det de selv synes er bra. Det er bra for omdømmet.

– Danskene har jo gjort det bra i så måte?

– De har gjort det bra utfra sine forutsetninger og sine miljøer. Vi må gjøre det ut fra våre forutsetningen. Det betyr ikke at vi skal gjøre det samme, men gjøre det like bra.

– På hvilken måte har norske tv-dramaer forbedringspotensial?

– Vi må lage serier der manusforfatterne virkelig har noe de vil fortelle oss. Fortellerstemmen må komme gjennom og det må være karakterer vi engasjerer oss i. Miljøet det handler om må være troverdig. Det sies at alle historier er fortalt før – vel, da må vi fortelle dem på en ny original måte. En annen forbedring er å styrke kreatørene, det vil si forfatterne og regissørene, fremfor å være produsentstyrt. Det tror jeg blir viktig.

_________

Foto: Gunnar Bangsmoen/Norsk filminstitutt