Et hus i støpeskjeen


Dramatikkens hus har tilsynelatende vært stengt i en periode. – Men det stemmer ikke, vi har vært alle andre steder, sier Line Rosvoll som gjør opp status mot slutten av året.

Den gamle teglsteinsbygningen på Grønland er pakket inn og har vært utilgjengelig i flere måneder. Line Rosvoll står foran draperiet og forklarer:

Line Rosvoll, kunstnerisk leder på Dramatikkens hus. Foto: Chris Erichsen

Line Rosvoll, kunstnerisk leder på Dramatikkens hus.
Foto: Chris Erichsen

– Dette huset har stadig vært lappet på, helt siden Det Åpne Teaters dager, men aldri vært totalrenovert. Men nå tettes taket og alle fugene – pølsefuging heter det. Alle ødelagte mursteiner er bytta ut med nye, resirkulerte. Takrenner og tårn er reparert av blikkenslagere, vinduene er tilbakeført til opprinnelig stil. Prøverommet får glasstak og vindu. Også har vi fått lov av Riksantikvaren å sette inn et stort vindu mot sør, inn til et husdramatikerloft. Alt dette har vi fått ekstrabevilgninger av Departementet til å gjøre, og det var på tide! sier hun. -Dramatikkens Hus har kanskje vært stengt. Men det stemmer ikke, vi har vært alle andre steder. Det har ikke vært så lett å finne oss. Men snart er det julefest og ny katalog med 52 nye ferdigskrevne stykker. 30 av dem har hatt eller skal ha premiere.

Den kunstneriske lederen på Dramatikkens Hus snakker mye, fort og springende; som om hun må rekke å få ut alt de holder på med før hun glemmer det. «Dette kommer jeg tilbake til», sier hun rett som det er, men så forsvinner det igjen straks hun har sagt det.

Støv og banking

Hvor har dere oppholdt dere mens huset har vært stengt?

– Her har det vært masse støv og banking så vi har bodd i utlendighet en stund, bl.a. på Oslo teatersenter og Grusomhetens teater. Men da tenkte jeg at siden vi ikke har noe hjem så får vi gå på besøk til andre, til teatrene. Og det viser seg å være lettere for teatrene når vi ringer og sier: dere er jo opptatt av den og den dramatikeren. Ja? Kan vi komme med et nytt stykke og en dramaturg? Har dere skuespillere og rom, kan vi komme neste uke? Da er det først: Hva!? Kan DERE komme til OSS? Og det kunne vi jo, vi har bl.a. vært på Haugesund Teater og Hordaland Teater. Neste uke skal vi til Den Nationale Scene. Jeg har vært på møte i Norsk Teaterlederforum og tenkte at her må det gå an å dra i land en haug avtaler, og alle sa ja! Vi har en rekke produksjoner ute som spilles nå; Snøkvit av Maria Tryti Vennerød på Det Norske Teatret startet her mens hun var husdramatiker. Vi har nettopp hatt premiere på Teatret Vårt i Molde på Goodbye Kitty av Rebekka Nystabakk og Huy Le Vo, utviklet på et verksted her på huset. Spørrespillet av Mikkel Bugge har nettopp gått på Nationaltheatret. Og vi jobber mer internasjonalt enn noensinne: Lisa Lie har satt opp Kaspar Hauser i Wien, hun ringte og sa hjelp jeg må ha en dramaturg! Som sagt så gjort: Vi sendte en dramaturg til Wien. Vi har et prosjekt gående i Frankrike med bl.a. Arne Lygre og Kathrine Nedrejord…

Hvordan går det med prosjektet å gjøre Dramatikkens Hus til et sted hvor det oppholder seg dramatikere?

– De er jo her stadig, finner seg hull i veggen og kroker her og der. Men loftet i andre etasje blir nå et skriveloft, og når det står ferdig blir det en annen virkelighet. Tårnet, min baby, er neste prosjekt. Det er 100 kvm og kan bli fantastisk, men det er noe helt annet som ligger et stykke fram i tid. Men målet er klart: Vi skal ha dramatikerne vekk fra Litteraturhuset og den slags og hjem til Dramatikkens Hus!

Eksplosiv økning

Interessen for huset øker til dels eksplosivt, skal vi tro Rosvoll: – Fra år til år har det jevnlig vært 150 – 200 søkere inne på søknadsportalen vår. Nå går vi glatt mot 300 totalt. Det har vært 80 søkere på Husdramatikerprogrammet, vi har utlyst en barneteatersatsning hvor det var 75 søkere, i tillegg til alle søknadene på enkeltprosjekter, så det er et utrolig trøkk og jeg lurer litt på hvorfor. Kanskje det er konkurranseelementet folk biter på? Også er vi blitt mye flinkere til å markere at vi er tilstede, bl.a. i teatrenes programmer. Hver gang Dramatikkens Hus har vært inne med dramaturg, utvikling og midler så står det på trykk i forestillingsprogrammene, og da er det plutselig blitt synlig for alle. I tillegg er vi tilstede på premierene, vi følger prosjektene helt ut, sier Line Rosvoll.

Ett av de mange, tilbakevendende samarbeidsprosjektene avvikles i tilknytning til den årlige Ibsenkonferansen i Skien. I år var det Eirik Fauske, Malmfrid Hallum og Pia Maria Roll som gjorde hver sin intervensjon i programmet. – På et veldig høyt nivå, ifølge Rosvoll som også trekker fram juryarbeidet som en sentral virksomhet på Dramatikkens hus, ikke minst i kraft av at alle  husets dramaturger sitter i juryen som nylig plukket ut de åtte neste husdramatikerne. – Juryarbeidet har pågått, med høy intensitet, siden september, med mange gode søknader. Jurymedlem Mikkel Bugge sier det har utgjort en halv stilling. Vi har lest oss opp på hele forfatterskap og dramatikerskap, vi har sett filmer og lest bøker: Det har vært et stort arbeid som nå endelig er avsluttet. Også er det vel mange som ikke vet at vi til enhver tid har flere søknader om enkeltprosjekter inne. Husdramatikerprosjektet er ikke hovedsaken, selv om det er det som er det mest synlige.

Propper i øra

Radioteater er en tradisjonsrik og mye hedret teaterform, som nå opplever noe nær en renessanse, under andre navn riktignok: – Ja, folk går jo med propper i øra og hører på, ikke bare musikk men også lydbøker og hørespill. Til og med Netflix snakker om «svart lerret». Vi forbereder nå en ny satsing på lyd, forteller Rosvoll. – Både jeg og regissør Morten Cranner, som er en av dramaturgene på huset, har lenge vært dypt inne i det feltet, og han er en av de beste regissørene på lyd. Vi har fått en tilleggsbevilgning fra Departementet og skal nå begynne å bruke de pengene. Vi har installert et studio og sendt ut bestillinger til dramatikere som skal resultere i både 15-minuttere og helaftener hvor vi skal undersøke hele formatet, formmessig, teknisk og innholdsmessig. Vi jobber med dette i løpet av våren og skal ha en svær lansering, antakelig under Heddadagene. Det blir litt sånn legg dere ned og lytt folkens, og så skrur vi av lyset.

Og det er enda mer: Huset har inngått samarbeid både med Den Unge Scenen og KHIO, aktiviteten og bredden øker år for år. Dramatikkens hus er, med sine sju år på baken, fortsatt en relativt ung organisasjon. Først i 2014 kom de fram til strukturen de har nå, med en kunstnerisk leder på toppen for et hus som ikke er et produksjons-og visningssted, men et scenehus for tekstutvikling og utprøving

Det som ikke er ferdig

– Å rendyrke det å ikke være et produserende hus, det kostet litt å komme fram til den erkjennelsen, sier Rosvoll. – Før fikk vi jo femten forespørsler i uka om å spille ferdige produksjoner, nå er det ikke så mange lenger. Det å insistere på at dette er et hus som skal vie alle sine ressurser til skrivemidler, mennesker, rom, utviklingsprosjekter. Å undersøke både det vi ikke kan være sikre på om kan bli, skal bli eller bør bli noe av, det er en utrolig luksus, og veldig viktig for dette huset og noe vi må hegne om. Det er vanskelig å både vise fram, forklare og forsvare det som ikke er ferdig ennå. Det merker vi jo, hvordan få plass i aviser, hvordan få folk til å komme og se dette uferdige. Det går jo bedre og bedre, men det tar tid. Vi er nå ute av Norsk Teater og Orkesterforenings årlige statistikk. Det er ikke antall mennesker som går inn og ut av disse lokalene som er suksessfaktoren. Vår statistikk handler om antall verk som har blitt utviklet her som deretter blir satt opp andre steder. Og det er så gode tall på det nå at vi kanskje også skal ta oss råd til å si at det er lov å feile.

– En annen viktig ting handler jo også om den ensomme dramatikeren i sitt skriverom. Vi vil også være et sted hvor det går an å komme og bare spise lunsj, det tror jeg betyr mye. Å være deltakende i  en pågående samtale. Man tror ofte at skuespilleren er aleine, men det er ikke sant, de er som regel ikke aleine i det hele tatt. Dramatikeren derimot! avslutter Line Rosvoll.

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.