En annen virkelighet


Virkeligheten for ny norsk dramatikk er blitt en annen, snart sju år etter stiftelsen av Dramatikkens hus, forteller Line Rosvoll.

For noen år siden var det en utbredt oppfatning at norske teatre, med hederlige unntak, ikke satte opp ny norsk dramatikk. Da Dramatikkens hus ble etablert var det for å gjøre noe med denne situasjonen. Så hvordan ser det ut nå, snart sju år etter at huset ble etablert i Det Åpne Teaters lokaler i en gammel fabrikkbygning i Tøyenbekken på Grønland i Oslo? Jeg oppsøker kunstnerisk leder Line Rosvoll for å få de siste statistikkene – hvis de finnes da?

line-r1-liten-002

Line Rosvoll. Foto: Chris Erichsen

Synliggjøring

– Ja, du sier noe. Siden jeg ble kunstnerisk leder i mars 2014 har vi vært opptatt av å synliggjøre det arbeidet vi gjør. Men hvordan dokumenterer vi hva som startet hvor og hva det ble til? Hva var et kunstnermøte som ble til en relasjon som ble til en forestilling? Et eksempel er Vinduer av Veronica Salinas, som skal settes opp av Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. Det har tatt Veronica åtte år fra hun begynte å skrive under forfatterutdanningen til Norsk barnebokinstitutt, til videre arbeid i TekstLab, til lesning på Dramatikkens hus i regi av Jon Tombre – til et videre samarbeid mellom Salinas og Tombre mot en stor produksjon. I løpet av disse årene resulterte samarbeidet også i forestillingen Vidas Extremas. Jeg har mange eksempler på slike relasjoner som vi jobber med å synliggjøre. Så hvordan forklarer man kunstnerisk utviklingsarbeid? Mye av arbeidet vårt handler jo om å hegne om kunsten og kunstnerskapene, å gi dem tid, rom og midler slik at de kan jobbe med ting de kanskje ikke ville turt hvis det dreide seg om et bestillingsverk. Dramatikkens hus er et unikt sted, og det er det vanskelig å synliggjøre på statistikker, sier Line Rosvoll.

– Men det er klart at vi fører statistikk over det vi har mulighet til, og det er deilig med en skryteliste: I sesongen 2015 talte vi 42 dramatiske verk som har blitt ferdigstilte, med tildelinger fra Dramatikkens hus. Tildelingene er på alt fra 10 000 til 100 000 kroner i form økonomiske tilskudd og/eller kunstneriske ressurser. Av disse 42 tekstene vet vi at halvparten har blitt eller skal bli produsert. I år er vi oppe i 49 ferdigstilte verk, inkludert 8 som er skrevet i kollektive prosjekter. 30 av disse vet vi har hatt eller skal ha premiere. Altså over 60 prosent, en økning på 10 prosent fra i fjor! erklærer Line Rosvoll stolt og avslører i neste øyeblikk hva som skal skje samme kveld (onsdag 26/10):

– I kveld står Erik Ulfsby på scenen på Det Norske Teatret og lanserer et vårprogram hvor hele ni av tolv produksjoner er norske urpremierer! Det vitner om en annen virkelighet!

 Samarbeidsavtale

Så vidt jeg har skjønt foreligger det en samarbeidsavtale mellom dere og Det Norske Teatret?

– Det gjør det og den er av relativt ny dato, så det er ikke den som skal ha æren for denne vårblomstringen. Det var Erik Ulfsby som lanserte ideen: Et økonomisk og kunstnerisk samarbeid mellom oss og Det Norske Teatret for å øke antallet urpremierer. Så da inngikk vi en avtale som går ut på at DNT bestiller sju verk gjennom oss, som skal settes opp på teatret i løpet av fire år. Det er en åpen bestilling, dramatikeren står fritt, men vi ønsker at ett eller to av manusene retter seg inn mot barne- og ungdomssegmentet. Vi er i kontinuerlig dialog med teatrets dramaturgiat og den første som debuterer på DNT er Eirik Fauske, i februar, med stykket Åstaddikting, i regi av Kai Johnsen.

Og Line Rosvoll ønsker å gjøre liknende avtaler med flere teatre.

– Vi samarbeider med nesten alle norske institusjonsteatre, men vi ønsker å utdype og gjerne formalisere samarbeidet. Samtidig er det slik at nesten 70 prosent av våre tildelinger i fjor gikk til prosjekter innen det frie feltet, noe som er svært gledelig. Det frie feltet jobber jo nærmest utelukkende med nyskrevne tekster og her ser vi mye kunstnerisk nybrottsarbeid som gir ringvirkninger. Et eksempel her er Lisa Lie, som både er skuespiller, regissør, produsent, men også en av Norges mest interessante dramatikere.

 Men er det ikke mange av disse mer eller mindre etablerte dramatikerne som hadde klart seg helt fint? Hvordan vet dere at disse prosjektene ikke hadde blitt noe av uten dere?

– Det kan vi selvfølgelig aldri vite, men å være dramatiker kan være et ensomt yrke hvor man kun i korte perioder er knyttet opp mot et hus eller en gruppe, selv om man er aldri så etablert. Dramatikkens hus skal fungere som et slags ankerfeste, et sted å få råd og rom også utenom produksjoner. Tross alt jeg har nevnt om store institusjonssamarbeid er det først og fremst de skrivende vi er her for. Vi kan også satse på noen uten at det nødvendigvis blir en stor produksjon av det. For kanskje er det ikke denne teksten, men den neste som blir det store. For en som skriver er det viktig å holde en kontinuitet i arbeidet. Det er et kontinuerlig arbeid for oss og en viktig måte å øke kvaliteten på det som skrives.

Rekrutteringsarbeid

– Men det er klart at vi også fokuserer på rekrutteringsarbeid, å få fram nye stemmer. Katrine Nedrejord for eksempel skriver med rekrutteringsstipend fra Dramatikkens hus. Vi har mange debuterende dramatikere med oss hele tiden. Skuespiller Ingrid Dragland Jørgensen har akkurat hatt et stort verksted på Sogn og Fjordane teater med sitt stykke Yogakrigen. Rolf Kristian Larsen er en annen skuespiller som har ferdigstilt sitt første manus for scenen. Vi ønsker at det skal være lav terskel og samtidig høy kvalitet hos oss. Derfor ønsker vi at flere søker midler og ressurser hos oss.

Andre nye satsinger?

– Ja, vi lager også programmer for å utvikle dramatikk innenfor genre eller til bestemte målgrupper. For eksempel har vi det siste året hatt et program for figurteater hvor 17 dramatikere har vært involvert – noen erfarne, noen nye, og som kulminerer med verkstedsvisninger i forbindelse med Showbox tidlig i desember. Også hadde vi nordisk dramatikkfestival her under Ibsenfestivalen og i etterkant har både Island og Danmark bedt oss om å bidra i prosesser for å kunne opprette Dramatikkens Hus i sine hjemland. Vi har et nasjonalt ansvar for utvikling av ny dramatikk og er både et teaterhus som fokuserer på forproduksjon og et tekstutviklingsverktøy, som er helt unikt i verdenssammenheng, avslutter Line Rosvoll.

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.