Det politiske er personlig


I Demonologi, den nylig utkomne biografien om dramatikeren og skuespilleren Kate Pendry,  går det til tider på stumpene løs og likevel er boka preget tvers igjennom av et frodig overskudd som speiles i et språk med en voldsom framdrift.

«Store folkegrupper som har det gøy sammen er aldri bra. Det vil ende i forferdelse. Jeg foretrekker de deprimerte. De plager ingen. Lett depresjon spredt utover befolkningen hadde vært det beste.»

Ovenstående sitat er typisk for innholdet og tonen i Demonologi, den nylig utkomne biografien om Kate Pendry, ført i pennen av journalist Marie Laland Ekeli. Det er rått, nådeløst personlig og gjennomsyret av en humor og selvironi som setter seg i magen – og blir der.

Kate Pendry skjapte rabalder i Kulturrådet. Foto

Kate Pendry skapte rabalder i Kulturrådet.

Det første frøet til boka ble sådd i 2010 da Ekeli ville ha Pendry med i sin bok Bra damer, en samling portretter av kjente norske kvinner som forteller om nettopp det å være kvinne. I 2013 begynte samtaleprosessen for alvor og har pågått helt siden, tvers gjennom suksess, nedturer, raseriutbrudd, kjærlighetserklæringer, sammenbrudd og heling. Det går til tider på stumpene løs i Pendrys liv og likevel er boka preget tvers igjennom av et frodig overskudd som speiles i et språk med en voldsom framdrift.

Kaotisk oppvekst

Etter en tøff og kaotisk oppvekst og ungdomstid i London hvor Kate Pendry fullførte en klassisk skuespillerutdanning på Mountview teaterskole og ikke kom noen særlig vei, flyttet hun til Norge og Oslo i 1995. Det skulle i første omgang virke forløsende på henne, som skuespiller, dramatiker, performancekunstner og som frittalende offentlig person. Disse ulike rollene er uløselige deler av samme person og kommer i boka til uttrykk i et konglomerat av tegneseriefortellinger om Pendrys liv, avisutklipp, løse sitater, bilder og ikke minst den samtalen som går og går boka igjennom: et framifrå skrivehåndverk med aner tilbake til det beste i den klassiske journalistikken hvor intervjuobjektet blir synliggjort som den hun er og får lov å fullføre resonnementene. Dette har ingenting med avisenes lørdagsintervjuer å gjøre, hvor alt filtreres gjennom journalistens behov for å tilfredsstille det norske portrettintervjuets forhåndsdefinerte krav til stil. Norge er visstnok ett av få land i verden hvor intervjuobjektene ikke kommer til med sine egne, men med journalistens ord, eller de ordene som sitter igjen etter at journalisten har dechiffrert sine egne notater. De fleste andre steder stiller man med opptaker, noe som ikke gjør jobben lettere, tvert imot. Men det fordrer selvfølgelig intervjuobjekter som kan snakke, noe Kate Pendry kan! Og som det skulle vise seg at for eksempel Gro Harlem Brundtland ikke kunne, da journalist Niels Christian Geelmuyden i et berømt intervju i bladet Kapital i 1993 gjenga landsmoderens uttalelser usensurert og uredigert, etter å ha blitt pålagt å tape det, av intervjuobjektet. Men det er en kjent sak at retorikk står sterkere, både som fag og tradisjon, mange andre steder enn her.

Det «unorske»

I Norge elsker vi det vi kaller det «unorske», men bare så lenge bærerne av denne spesielle egenskapen holder seg til hoffnarrens regler for takt og tone, noe som til tider har totalkræsjet med Kate Pendrys ærlighet og uforstilte språk fra Londons gater. Av og til har det også gått på livet løs for hovedpersonen, som har gått ned for telling flere ganger. Men hun er profesjonell til fingerspissene, er svært produktiv og har fullført det ene prosjektet etter det andre mens alt inni henne har vært i oppløsning.

Hennes virke som skuespiller og dramatiker er organisk integrert i hverandre. Hun skaper hele tiden – bare i 2015 skrev hun 27 store og små dramatiske tekster – og ofte blir stykket til i motsatt rekkefølge: som et resultat av den forestillingen hun har improvisert fram og spilt; som hennes tilbakevendende Johnny Johnson-figur, hverdagsprofeten fra pubene i øst-London, en gjennomsnittsmann med «gjennomsnittsmannens forhold til porno og fotball».

Johnson er bare en av en rekke arketyper som Kate Pendry har eksponert på scenen: Dead Diana er en annen, der prinsesse Diana står opp fra de døde og blir gjort til en kritiker av mediesamfunnet.  I Peepshow Marilyn: Gentlemen Prefer Dead Blondes utøvde Pendry reelle kroppsmodifikasjoner på sin egen kropp iscenesatt som Marilyn Monroe i dødsøyeblikket. 16 fiskekroker trengte gjennom Pendrys hud som en dramatisering av hennes egen og Marilyns smerte.

Gonzoteater

I januar i år reiste hun og kollega Mads Sjøgård Pettersen til innsettelsen av Donald Trump som president i USA. Det ble til et stykke «gonzo»teater med Pendry som deltakende observatør. Hun skrev manuset på flyet hjem fra Washington. Da stykket hadde premiere på Hamar 22 januar hadde hun ikke sovet på tre døgn, noe som skapte en helt egen energi på scenen.

I Demonologi blir alle disse elementene, med unntak av sistnevnte, satt i en sammenheng som gjør det gamle feministiske slagordet om at det personlige er politisk til noe større enn seg selv, for i denne sammenhengen blir det motsatte vel så viktig: At det politiske er personlig.

Demonologi er på mange måter, i pakt med tittelen, en personlig djevelutdrivelse. Men den er først og fremst en kunstners vitnesbyrd om sin tilværelse som, og kamp for å være, kunstner, med alt det innebærer. På den måten kan den også godt leses som en lærebok for dramatikere. Ikke som eksemplarisk rettledning, Kate Pendrys liv er hennes eget, men som inspirasjon for skapende mennesker, i det å skape.

Fakta:

Demonologi – Kate Pendrys liv og kunst
Av Marie Laland Ekeli
Transit forlag 2017
Pris: kr 399.-

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.