Arbeidsfellesskap og inspirasjonskilde


Sorialab er et arbeidsfellesskap og en inspirasjonskilde for ”mennesker som gjør seg skyldige i å bedrive scenekunst”. Sist helg besøkte vi ”sannsynligvis den minste teaterfestivalen i Nord-Europa”.

 

Fra glansen øst og vest for solens gull
og mann i månens blanke smilehull
tas lyset inn med filmens tryllerull

Og det skal senke sine stråler her,
at vi må være eventyret nær
iblandt når dagens byrde blir for svær.

(Fra ”Soria Moria”, prolog av Rudolf Nilsen, framført ved åpningen av Soria Moria 2. juledag 1928)

Midt i bakken i Vogtsgate på Torshov i Oslo troner Sorias Moria, østkantens tradisjonsrike kulturtempel. Stedet som skulle spre kunst og kunnskap ut til en del av folket som ikke hadde den samme tilgangen som de som bodde i de lyse, luftige leilighetene og husene lenger vest. Bygningen ble åpnet i 1928 med prolog av den revolusjonære arbeiderdikteren Rudolf Nilsen og inneholdt fra starten en stor kinosal og et bibliotek. I dag er det et unikt sted for kunstnerisk og kulturelt mangfold, med Torshovteatret og konsertstedet Cosmopolite som de mest synlige virksomhetene. Men det er også arnested for et eget barneteater, Cinema Bollywood, tangoklubb, puber og spisesteder. Går du rundt og til baksiden av bygningen, inn en liten dør og opp fem etasjer til toppen, kommer du til den litt bortgjemte, men likevel svært aktive arenaen Sorialab.

Yrende liv

sorialab-foaje-2

Yrende liv under Sorialabfestivalen. Foto: Chris Erichsen

Denne fredagskvelden yrer lokalene av liv. En liten bar er satt opp og det er blitt pyntet med fargelamper. Gründer Morten Joachim, inspisient Monica Borg Fure og en haug andre ”laboranter” fyker fram og tilbake og ordner med de siste forberedelsene før første forestilling, Morten Joachims egen Fire begravelser og ett bryllup.

Vi er på ”sannsynligvis den minste teaterfestivalen i Nord-Europa”, slik arrangørene selv kaller den. Festivalen markerer Sorialabs 7-årsjubileum som arbeidsfellesskap og inspirasjonskilde for ”mennesker som gjør seg skyldige i å bedrive scenekunst”. Lokalene er pusset opp og istandsatt på dugnad, inkludert flytting til dobbelt så store lokaler som de opprinnelige, som nå bebos av enda et scenekunstfellesskap, Torshovloftet.

sorialab-2-2

Mingleområde under Sorialabfestivalen. Foto: Chris Erichsen

21 laboranter er nå med i dette fellesskapet, som styres etter ultrademokratiske prinsipper, og hvor nye medlemmer skal godkjennes av alle. To ganger i året slås dørene opp og offentligheten får mulighet til innsyn i hva de holder på med resten av tida.

Menneskelig verdighet

Men det er ikke bare laboratoriets kollektive og dugnadsprega ånd som er i pakt med Soria Moria-husets egne tradisjoner. Alle de tre visningene den kvelden handlet på hver sin måte om forholdet mellom individet og fellesskapet og kampen for menneskelig verdighet.

Fire begravelser og ett bryllup er Morten Joachims hjerteskjærende og usentimentale beretning om hans egen familie, i drabantbyen Fjell i Drammen. Mor, far, stefar og bror var alle narkomane – og døde av det. Men Morten overlevde, og kom ut av det bl.a. med denne fortellingen som er blitt til på Sorialab, og som han nå reiser rundt med for Riksteatret.

oda-aunan2-2

Odas Aunan fortalte en absurd historie om sin bestemor. Foto: Chris Erichsen

Skuespiller (og dukkespiller) Oda Aunan, iført varme turklær, bidro med Utreise, en verkstedvisning av en absurd, lett melankolsk fortelling om og hyllest fra en ensom pike stuck i fryserommet, til sin egen bestemor.

iselin-doret-brandt-bestvold-2

Iselin Bestvold viste ”Tøff i badedrakt”. Foto: Chris Erichsen

Iselin Doret Brandt Bestvold er selv ikke medlem av laboratoriet men får hjelp til sitt prosjekt Tøff i badedrakt av veteranlaborant Monica Borg Fure, som dermed ga henne muligheten til å prøve ut materialet for et publikum. I likhet med de to andre er dette også selvbiografisk materiale framført som fortellerteater, hvor Bestvold forteller om og viser fram, humørfylt og usentimentalt, sin egen historie som ”kraftig”, om å være grunnleggende fornøyd med seg selv, men ikke få lov til å være det.

Behagelig tempo

Kvelden lunter av gårde i et behagelig tempo. Laboranter og publikum mingler. Neste visning annonseres når det er klart i salen, ikke når klokka har nådd et bestemt tidspunkt. Denne bevisst uformelle stilen bekreftes av Morten Joachim og Monica Borg Fure når jeg snakker med dem på tampen av kvelden. Fire begravelser og ett bryllup ble første gang prøvd ut på laben i en tre-fire timersversjon i 2013 og må være det beste eksemplet på hvordan et sånt uformelt kreativt fellesskap kan bidra til å hjelpe fram en tekst. Hvis noen trenger et utenfrablikk er det bare å hente det i de nærmeste omgivelsene. Det koster ingenting.

Sånn sett kan kanskje Sorialab kalles et Dramatikkens Hus i en slags anarkistisk tapning? Men når jeg nevner det reagerer Borg Fure og Joachim instinktivt mot å få festet denne typen merkelapper på sin virksomhet. Sorialab er noe annet, noe for seg selv og som fungerer på sine egne premisser, hevder de.

Felles for mange av laborantene er imidlertid representativt for en tendens som kan spores overalt, som for eksempel Monica Borg Fure, som er både dramatiker, skuespiller og instruktør. At hun rett som det er også fungerer som produsent for egne og andres prosjekter er tydeligvis så åpenbart at hun ikke en gang har funnet det bryet verdt å opplyse om på Sorialabs nettside. Og under Iselin Bestvolds visning kunne Morten Joachim observeres i full sving med teknikken.

Dugnadsbaserte fellesskap

Denne typen dugnadsbaserte fellesskap finnes i større og mindre utgaver flere steder i landet, i regi av for eksempel Propellen i Trondheim og RadArt i Tromsø. Og lengre sørover i Europa har krisetidene og kuttene i de offentlige kulturbudsjettene framtvunget en sann vrimmel av slike prosjekter, i ulike versjoner. For noen år siden var jeg i Madrid, sammen med Dramatikkens Hus, på besøk hos dramatikerfellesskapet Draft Inn, en av mange iherdige autonome kunstnerorganisasjoner som har poppet opp i det kriserammete Spania. Del av et mangfoldig og stadig voksende nettverk av initiativer som holder hjulene i gang i tider da bevilgningene sitter lengre inne enn noensinne. Her kan man jobbe. Her kan man knytte kontakter. Her kan man bli del av et miljø av individer som trenger hverandres støtte. I Madrid – og i Oslo!

 

 

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.