Anne Marit Sæther


– Vi gråt. Hulket høyt. Livredde for blodspruten som skulle komme.

Anne Marit Sæther i Cirka Teater. Foto: Kjell A. Olsen

Anne Marit Sæther i Cirka Teater. Foto: Kjell A. Olsen

ANNE MARIT SÆTHER

Født 1957, bor i Trondheim

Hva holder du på med nå?

Jeg forbereder høstens prosjekter. To nye produksjoner skal igangsettes.

I neste uke reiser vi til Fleinvær: «The Most Beautiful Hide Away».  Vi er et team på fem som skal skrive en hel uke!

De siste månedene har vi hatt en stor ombygging av lokalene til Cirka Teater. Vi er i gang med å skape en scenekunstarena for barn.  Jeg rydder og planlegger for å kunne ta imot 100 barn her om en uke. Å bringe barn inn som deltagere i utviklingen av prosjektene blir en viktig del av høstens arbeid.

Hvordan ser arbeidsplassen din ut?

Cirka Teater holder til på toppen av en gammel bunkers på Nyhavna i Trondheim. Det var en gammel grønnsåpefabrikk her i årene etter krigen. Vi har mange rom og idag sitter jeg på kontoret. Her, i 4.etg, har jeg utsikt mot byen. Akkurat nå, etter ferien, er det god plass på kontorpulten som er over tre meter bred. Hvite bordflater og 15 gule post-it lapper med små beskjeder til meg selv: hente steiner. lage nytt opplegg. LUFT ring og si nei. hvor går trappa? onsdag: 40 barn/ torsdag: 20 barn. husk ny tidsplan for VMHT.  Fra kontoret hører jeg elektrikeren banke i gamle murvegger og jeg lager en ny post-it lapp: husk vasking før skoleklassene kommer. Hvem?

Din største kunstopplevelse?

Dét er vanskelig. Å velge én opplevelse. Den største, av alle konserter, kunstutstillinger, filmer, teaterforestillinger. Mange av de første opplevelsene, fra barndom og ungdomstid, sitter sterkt i minnet. Den mest sjokkerende og gjennomgripende teateropplevelsen hadde jeg nok da jeg, som 14-årig dramaelev på Singsaker ungdomsskole, besøkte Trøndelag Teater sammen med klassen. Vi satt på balkongen i den vakre gamle teatersalongen. Høytidelig atmosfære, og litt religiøst, med gull og rød fløyel.

En svensk gruppe var på gjestespill med Dario Fo: «Arbeidsgiverens begravelse». Mot slutten av forestillingen ble gulv og vegger, sidescener og orkestergrav dekket av digre plastpresenninger. Det ble hentet inn en motorsag og en levende sau. De svenske skuespillerne henvendte seg direkte til oss i salen: «Man kan inte døda en människa på scen» Sauen skulle være stand-in, den skulle drepes. Motorsaga ble satt i gang og bråkte djevelsk. Sauen spant rundt, dro i tauet, hoppet over gulvet med klaprende bein. Vi gråt. Hulket høyt. Livredde for blodspruten som skulle komme. Da ble det uro nede i parkett. En illsint mann reiste seg: «Det her e dyreplageri. Æ finn mæ itj i det. Æ prottestere!» Motorsaga ble slått av, sauen ble dratt ut av scenen og de kule skuespillerne satte seg på scenekanten for å diskutere stykket med publikum. Vi snufset og gråt hele veien hjem, men dramafaget var like fullt de beste timene gjennom hele ungdomsskolen.

Hvilket ord mangler i den norske ordboken?

Ovandotten er et trøndersk ord. «Falt ned fra oven». Ny i verden, åpen, overrasket og fortumlet.

Hvilket medlem går pinnen til:

Her på kontoret ser jeg plutselig en bok i hylla. Det tyter ut rosa lapper, med min skrift, fra mange sider. Boka er skrevet av Geir Gulliksen, så stafettpinnen går til han.

 

Legg inn kommentar

Vennligst oppgi ditt navn

Ditt navn er påkrevd

Vennligst oppgi en gyldig epostadresse

En epostadresse er påkrevd

Vennligst legg inn din melding

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2018 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.