Å skrive en bombe


– Jeg har lenge gått og tenkt på at jeg har lyst til å skrive en bombe, sier Kristofer Blindheim Grønskag. Han får en travel vår. – Det er en treig prosess å skrive dramatikk og å få det ut, påstår Kristofer Blindheim Grønskag.

Tja, det sies at trøndere er treige. Men denne trønderen er bare 32 år gammel, har rukket å ta en mastergrad i drama og teater ved NTNU, å undervise i Teatervitenskap som universitetslektor og å skrive 20 teatertekster siden debuten i 2007, med Sju. I tillegg til en haug ulike steder i Norge er flere av stykkene hans blitt lest og satt opp i København, Amsterdam, Berlin og Banja Luka. I 2012 vant han the Amsterdam Fringe Bronze Award, og i fjor fikk Kinder K en mottakelse i København som er få forunt, med en rekke panegyriske anmeldelser. Og som om det ikke var nok skal det samme stykket settes opp i London i mai og i Edinburgh i august. Treigt?

– Jeg er kanskje litt utålmodig av meg. Jeg må jo innrømme at jeg storkoser meg. Det som er godt er at jeg de siste par åra har følt meg veldig hjemme i skrivinga, med de riktige fortellingene og de riktige måtene å fortelle dem på, sier han.

Rekord

Men grunnen til at vi møtes denne januarformiddagen i foajeen på Dramatikkens Hus er at stykket hans Å telle til null er valgt ut av hele 29 forskjellige ensembler over det ganske land i regi av DUS (Den Unge scenen).

– Det er uten tvil rekord for Den Unge Scenen, bekrefter prosjektleder Eirik Nilssen Brøyn.

Grønskag Os barne og ungdomsteater (3)

Os Barne og ungdomsteater er blant de mange gruppene som setter opp Å telle til null i løpet av våren. Foto: Os Barne og ungdomsteater.

DUS ble opprettet i 2004 for å stimulere produksjonen av og heve nivået på ungdomsteater i Norge. Nettverket er organisert i 80 forskjellige ungdomsgrupper over hele landet som leser og tar stilling til de ulike tekstene som DUS har bestilt og utviklet i runder som går over to år. Teatre, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner over hele landet bidrar som regionale koordinatorer og faglige veiledere.

Å telle til null  begynner med scene ti og arbeider seg nedover til nullpunktet, som en bombe. Det handler om unge menneskers utforskning av seg selv og omgang med hverandre i lykketyranniet som omgir dem. I det episodisk oppbygde stykket møter vi de klassiske risikojunkiene, en realitystjerne, en stalker, en sjuk hund, ei død ku og mye mer. Hele 17 forskjellige karakterer er i spill.

Utfordring

Hvorfor valgte så mange akkurat dette stykket tror du?

– Det er jo en veldig god tekst, med et spennende tema og en spennende struktur som er en utfordring for de som skal jobbe med den, sier Eirik Nilssen Brøyn. – Spesielt morsomt er det at på det innledende seminaret var det flere som sa at de regnet med å være en av få som hadde valgt dette stykket. De regnet vel med at teksten og utfordringene med å finne sceniske løsninger ville være for krevende for de fleste. Og det er jo virkelig ikke en tekst som springer umiddelbart mot deg.

Men det korte, episodiske er vel noe som er veldig tidsriktig?

– Det er riktig, og likevel krever det tid og innsats å oppdage dette. Kristofer var heller ikke den som gjorde seg selv mest hot på seminaret, noe som forteller at ungdomsgruppene har gått grundig til verks og ikke valgt det som var umiddelbart mest salgbart, sier Brøyn.

Tilbake på Dramatikkens Hus spør jeg Kristofer Grønskag hva han vil fortelle med Å telle til null.

Grønskag Telle tl null 2 (2)– Jeg vil selvfølgelig fortelle en god historie, eller flere. Jeg er i utgangspunktet veldig glad i form og har lenge gått og tenkt på at jeg har lyst til å skrive en bombe. Så fikk jeg sjansen til det, og samtidig så satt jeg på et ubrukt notat om noen som leikte på en jernbanskinne. Det var starten og utfra det hadde jeg ikke noe ønske om å fortelle noe spesielt, men ville la denne mosaikkdramaturgien drive det framover. De ulike berøringspunktene som kommer fram etter hvert handler om forskjellige grader av iscenesettelse; Hvordan vil du framstå? Hvordan ser folk på deg? Hvordan går det på den arenaen som kalles de sosiale mediene? Alt dette er grodd fram av de hendelsene og den dramaturgien som er kommet til underveis.

Formlek

Så det startet mest som en formlek?

– Ja en formlek, også er jeg veldig glad i situasjoner, konkrete hendelser. Flere og flere av stykkene mine tror jeg handler om folk som er havnet i en situasjon, en hendelse, en samtale som de ikke helt vet hvordan de havnet i og hvordan de skal takle. Jeg tenker ofte selv i mine møter med verden: Hvordan klarte vi å havne her? Hva nå?

Denne kombinasjonen av det lekne og det konkrete, tror du det er noe av grunnen til at så mange i DUS har valgt det stykket?

– Det lekne, ja, men også den mosaikkdramaturgien hvor det hoppes fram og tilbake, det puslespillaktige. Jeg tror også mange har valgt det pgra at det ligger noe merkelig, noe underlig i det, for eksempel scenen med kua, hvor den skytes gjennom øyet. Jeg tror det ligger en rar type humor i det som ungdommene liker. Litt a la sånne groteske kortspill som Cards against humanity og lignende.

Noe med tilfeldighetsdramaturgien innafor noen fastlagte rammer?

– Det tror jeg du har rett i, også er det vel noe med ungdommene i dette stykket som lever i en verden hvor intensjonen er å styre og kontrollere egen hverdag men hvor de samtidig er prisgitt tilfeldighetene.

Korte snutter

Disse episodene, bolkene, som stykket er delt inn i er det noe TV-serieaktig ved?

– Ja, jeg fikk en mail fra Arne Nøst ved Rogaland Teater hvor han fortalte at det som fascinerte ungdommene hos dem var at stykket har en form som de er vant til: de korte snuttene, litt på samme måte som for eksempel Skam er bygd opp.

Jeg har lagt merke til at du i dine sceneanvisninger og henvendelser til ungdommene i manuset framstår som veldig åpen, spørrende og forslagsrettet. Det liker de kanskje?

– Ja, det er det artig at du sier. Når jeg har skrevet disse sceneanvisningene og forord og etterord, har hensikten vært å uttrykke en kjærlighet til ett eller annet. Det her er min kjærlighet til teatret. Også kan du velge om du vil ta hensyn til den eller ikke.

Har du fått mange henvendelser?

En god del. Jeg har fått mange spørsmål om hva jeg mener med det eller det. Og her forleden fikk jeg spørsmål fra ungdommene på Tana kulturskole som skal sette det opp på samisk, om de kunne forandre kua til et reinsdyr. Generellt har jeg sagt at vil de forandre ting må de bare gjøre det, men hvis de legge til noe vil jeg gjerne høre hva det er, forteller Kristofer Blindheim Grønskag som får en travel vår. Av de 29 oppsetningene har han regnet ut at han får med seg mellom 20 og 25.

Bildet på forsiden: Kristofer Blindheim Grønskag. Foto: Chris Erichsen

 

NORSKE DRAMATIKERES FORBUND - WRITERS GUILD OF NORWAY

Postadresse
Postboks 579 Sentrum
0105 Oslo

Besøksadresse
Rådhusgata 7
0105 Oslo

Telefon: 22 47 89 50
Telefaks: 22 42 03 56

Forbundet: post@dramatiker.no

Dramatikerforbundet © 2017 Alle rettigheter. Ansvarlig redaktør: Monica Boracco.